Cinque Terra

Så skulle vi til Cinque Terra. Jeg tok en sving bortom turistinformasjonen, fordi jeg ville sjekke ut hvordan vi lettes kunne ta oss fram. Vår gode vert, Kåre Myhre, hadde foreslått for oss å ta toget til Monterosso og så gå tilbake derfra til Vernazza ville han sørge for bordbestilling til oss.

Turistkontoret viste oss togtabellen, og det skulle være kurant å ta toget fra Lucca og bytte i Viareggio og La Spechia for så å ankomme Monterossa etter ett par timer. Neste morgen tok jeg meg god tid og var på togstasjonen 1 time før avgang.Og godt var det. Togene til Viareggio var så forsinket at vi ikke ville komme oss til Monterossa som planlagt. Alternativet var en buss for tog som gikk et kvarter etter min ankomst togstasjonen. Det handlet om å få tak i reisefølge og be dem komme fort som f....

Resten av togturen gikk bare som en drøm. Stapp fulle tog, god stemning - og ingen problemer med alle byttene. Det gikk som en lek.

Ankom Monterossa rundt 10;30. Tok uno cafè og så startet turen. Det handler om trapper og bratte stigninger - 130 meter nesten rett opp i fjellsiden. Men for en utsikt, for en fantastisk opplevelse. Det er mye folk på stien her - men på langt nær slik kø som du finner mellom Riomaggiore og Manarola - den såkalte kjærlighetsstien.

Anstrengende, ja - i alle fall for en overvektig mann med ryggsekk og 10 dagers rødvinsdrikking i baggasjen. Men ikke verre enn at det går greit. Nok vann og gjerne noen druer - da har du all verdens tur over fjellet. Pulsen er høy, men hjertet holdt. Og når man så lander nede i Vernazza og kan sette seg på Trattoria Gianni Franzi og bestille kaldt vann og en fantastisk blåskjell-lunsj, da er livet verd å leve igjen.

Vi tok båten langt ut på ettermiddagen , en båttur som tar en halv time. Du kjører innom alle byene; Corniglia, Manarola og lander i Riomaggiore. Der tok vi toget tilbake til La Spechia og så Viareggio og Lucca. Dagen var lang, svett, pulserende og kjempeflott.