Hvordan historiene påvirker oss - et besøk i Sienna

Sist sommer mens vi var i Lucca, tok vi en tur ut med bil.  Hensikten var å besøke bl.a. Sienna og Volterra.
Begge steder fantastiske steder, men uten kanskje den ro og nytelse som vi er ute etter når vi er i Italia. Det er mye turister.

Men ved Doumo'n i Sienne reagert jeg på skulpturer som umiskjennelig handlet om Romulus og Remus som ble diet av en ulvinne.  Hvorfor var det slik at guttene som sies å ha grunnlagt Roma, også befant seg så til de grader i Sienna?  Nå, historien har jeg fått om dette fenomenet.
Men jeg holder på å lese en historisk roman fra Antikkens Roma, skrevet av Steven Saylor. Og dette er spennende lesing.  En roman bygger gjerne på kjente fakta, men ikke alt er nødvendigvis fakta.  Og historien om Romulus og Remus er fasinerende.  Forfatteren antyder at historien om at disse tvillingene ble diet av en ulvinne, har med språklig forvirring å gjøre.  I det gamle området RUMA bodde en svinerøkter som fant og tok seg av de to guttene (Faustulus).  Han hadde en promiskiøs samboer som ble betraktet som en noe lettlivet kvinne av omgivelsene.  Forfatterens påstand er at det var hun som diet disse to guttene.  At ulvinne ble misforstått, da begrepet for "hore" er samme ord som "ulvinne".  Rett eller galt - historien er fasinerende, som sagt.

Det som jeg finner spennende er akkurat disse historiene som er laget for å kunne fortelles over et godt glass.  Det er historier som har så mye forankring i den faktiske historien,  men som utbroderes og får sin egen vri.  Og der er italienerne uovertruffen.  Den historiske romanen om grunnlaget for Roma handler om flere samfunn og etableringer.  Men historien om Romulus og Remus er kanskje artigste.